Page:King Alfred's West-Saxon Version of Gregory's Pastoral Care (2).djvu/414

From Wikisource
Jump to navigation Jump to search
This page has been proofread, but needs to be validated.
Hatton MS.]
GREGORY'S PASTORAL.
405

breost, & forbrocene ða dela hiora mægdenhades. On Egiptum beoð hira breost gehnescod, ðonne hi ða scandlican lustas ðisses middangeardes mid hira modes willan underhnigað. Ond eft on Egiptum bioð forbrocene ða wæstmas ðæra dela, ðonne ðæt gecyndelice gewitt [ærest] sume hwile bið ón him selfun anwalg untosliten, oððæt hit bið gewemmed midðæmðe hit cnyssað [on] unryhtra wilnunga, & hit toterað. Forðæm sint to manienne ða ðe hiera synna onfunden habbað, ðætte hie mid wacore mode ongieten æfter hiera misdædum mid hu miclum godum willan Dryhten tobræt ðone greadan his mildheortnesse ongen ða ðe to him gecierrað. Swa swa he ðurh Ieremias ðone witgan cwæð, he cwæð: Gif hwelc wif forlæt hiere ceorl, & nimð hire oðerne, wenestu recce he hire æfre ma, oððe mæg hio æfre eft cuman to him swa clænu swa hio ær wæs? Hwæt ðu ðonne eart fo(r)legen wið manigne coperene, & swaðeah ic cweðe: Gecier eft (t)o me, cwæð Dryhten. He gereahte ðone ryhtestan dóm be ðæm forlegenan & ðæm aworpnan wife, & swaðeah us gecyðde, gif we æfter ðæm hryre urra scylda to him gecierdon, ðæt us wære gearo his miltsung, næs ðæt ryht. Of ðissum wordum we magon oncnawan, nu he us sparað mid swa micelre mildheortnesse, ðonne we gesynngiað, & ðonne giet nyllað æfter ðære scylde to him gecierran, ðæt we ðonne eft mid micle dysige syngiað, nu sio Godes miltsung is swa micul ofer ða dysegan, ðæt hie[ne] na ne aðriet ðæt he hi to him ne laðige, æfterðæmðe hie gesyngod habbað. Be ðære miltsunga æfter ðære laðunga is swiðe wel gesæd ðurh Essaias ðone witgan; hit is gecweden to ðæm wiðerweardan men: Ðin eag[an] weorðað gesionde ðinne bebiodend, & ðin earan gehirað under bæc. Eall moncynn wæs to Gode gewend, ða ða hi ærest gesceapene wæron on neorxna wonge; & he ða hie manode andwearde, & him forgeaf ðæt hie moston stondan on frioum anwalde, & him getæhte hwæt hi on ðæm don sceolden, hwæt ne scolden. Ða giet stodon men to him gewende. Ac ða hie wendon hiera bæc to him, ða hi ofermodgiende his gebod forhogdon. & ðeah, ðeah hi hine oferhogden, ne forhogde he hi nó ne ne forlet: ðæt he gecyðde, ða ða he him sealde ǽ, & hi mid ðære ham gelaðode, & oft sende his englas us ham to spananne to him, & on ðissum deadlican flæsce he hine selfne æteowde. Ða he ðis eal dyde, ða he stod æfter ús gewend, & cliopode æfter us, ðeah we from him gewende wæren; & ðeah he oferhogod