Page:An Icelandic-English Dictionary - Cleasby & Vigfusson - 1874.djvu/610

From Wikisource
Jump to navigation Jump to search
There was a problem when proofreading this page.

Reið-gotar, m. pl., older form Hreið-gotar, as seen from the alliterations in Vþm. 12; [A. S. Hrêð-gotnan]:—the name of an ancient people.
Reiðgota-land, the land of the R., Fas. i. 366, Fms. i. 116.

reið-góðr, adj. good for riding, Fbr. 25 new Ed.

reið-hestr, m. a riding-horse, Bs. i. 138, Nj. 81; opp. to a pack-horse.

reiði, n., prop. ‘implements,the rigging of a ship; nú fyrnisk skip, förlask reiði (reiðir Ed.), Gþl. 77; knörr með rá ok reiði, Bs. i. 411; enda skal hann fá húsrúm til reiðis þeirra, Grág. (Kb.) ii. 71; gjald fyrir róðr ok reiði ok allar útvinnur, Fms. viii. 173; þeir tóku frá reiðin öll frá skipunum, xi. 142. 2. barness; góðir hestar með enu bezta reiði, Fms. xi. 193; hestr með öllu reiði, Edda 38; söðul-reiði, Ó. H. 15.

reiði, a, m. tackle, rigging, all that belongs to a ship; bjarga skipi ok reiða, Gþl. 371; skip, reiða ok árar, Ó. H. 103; langskip með reiða öllum, Eg. 35; allr var reiði vandaðr mjök með skipinu, 68; róðrar-skútu ok þar með reiða allan, svá tjöld ok vistir, 76; setja upp skip þeirra eðr búa um reiða þeirra, Ld. 82; reiða-fang, -kaup, purchase of rigging, N. G. L. i. 197, 199, Jb. 387. 2. the harness of a horse, Fms. v. 41, Grág. ii. 262, Eg. 547, 579, Edda 38: mod. the crupper of a saddle. compds: reiða-laust, adj. without rigging, Fms. vii. 180, vii. 146, Orkn. 228: without a crupper. reiða-spell, n. damage to the rigging, Jb. 397 C.


BEIDI, f, prop. vreidi, which form is preserved in the allit. phrase, vin, aal-, (»)reidi, Aky. 2, and ruaidi in N.G.L. i. 352; [Engl. wrath; Swed.- Dan. vrede] —wrath, anger, Edda 110; mark reiBi sinnar, Fms. vii. 195 5 af sér reidi, O.H. 169 ; reiin litr eigi hit sanna, Fbr. 85 new Ed. abi edr reidi, Fms. i.15; fer honum pat mikillar éhyggju ok reidi, Nj. 172; Ogutliga reibi, Sks. 227; reidi-poka, Hom. 19; skal sé { brottu verda ‘ok hafa pé reidi mina, my displeasure, Nj. 68, and passim. _comrns: reidi-hugr, m. wrath, anger, Fis. ii, 41. reidi-lauss, adj. without anger (sineira),Rb. _ reidi-liga, adv. frowningly, Barl. 53, and reibi- ligr, adj, Fms.iv.16r, Mar, reidi-méil, n. pl. angry language, matter of strife ; gira et at reidimalum, Fs. 20; Ingimundi pétti petta reidimél, spiteful language, Fs. 189; var pat meirr r. en sannindi, Hkr.




cu
















iii, 64. | reidi-sproti, a, m. a rod of anger, Stj. 382, Pass. 48.16. reidi-svipr, m. an angry, offended look, Bs. i. 774, Fb. ili. 449. reidi-verk, n. a deed done in anger, Sél. 26. reidi-yrdi, n.—=reidi- mil, Sks. 795. reidi-pokki, a, m. displeasure, Fb.


reidi-duna, u, f. ‘bunder, N.G.L. i. 342.

reidi-gangr, n.=reidiskjélf; allt er & reidigangi, Skia R. 76.

reidi-gdgn, idugign), furniture, Edda ii. 260.

reidi-hestr, m.=reidhestr, MS. 4. 53.

reidi-loysi, n., qs. reiducleysi; in the phrase, { reiBileysi, unbeeded.

reiding, f. a carrying or bringing abroad, Graig. ii.148: uproar, wild confusion, var pé { reidingu mikilli, Sturl. ii. 188, Mork. 40.

reidingr, m. barness, in mod. usage only of a pack-horse, Nj. 158, Landn. 94, Lv. 59, Fis. vi. 390, Bs. i. 138.

reidinn, adj. prone to anger, bot-tempered, Eg. 187.

reidir, m. a discharger, payer, Lex. Pott.

reidi-skjélf, n., prop. a ‘rocking-shelf,’ rocking-chair (2), (Dan. gynge) ; only used in the phrase, vera 4 reidiskjalfi, to be quaking and shaking.

reibi-tyr, m. the god of the wain= Thor, Haustl.

reidi-pruma, u, f,=reidarpruma, Sks. 52 new Ed., Ba reid-kledi (mod. reid-fot), n. pl. riding-clothes, Fb.

reid-lyndi, n. anger, Art. 69.

reid-lyndr, adj. bor-tempered, El. 23.

reid-madr, m. a horseman; gibt r., a good horseman.

REIDR, reid, reitt, adj., compar. reidari, reidastr, originally vreidr, which form remains in the allit. pott. phrase, vega vreidr, Fmt. 7, 17, 30, Sdm. 27, Ls. 15, 18, 275 [A.S. wratd; Engl. wrath; Dan.-Swed. ured} derived from vrida, prop. meaning a-wry, contorted, which sense however is lost, and the word is only used in the metaph. sense] :—zrathful, angry, offended; pi malti Orr, gangi nit til einhverr ok faisk vid mik, nae ek reir, Edda 33, O.H.16; reidr var pé Vingbérr er hann vaknadi, pkv. 1; Gunnarr var reidr mjdk, Nj. 68; { reidum hug, Fms. vi. 4, and passim; fok-r, baler, all-r., tereidr: reidr e-m, angry with one; hann var r. Ein: ig- 694; konungr vard pessu mjék reidr, Fms. i. 12: re vid e-t, id.; hann vard vid pat reidr mjok, {b. 10.

reidr, adj. [ri8a], passable on horseback, of a ford, river; var bar reitt at forum en eigi at Alddum, Sturl. ili, 33, v.1.; 6-reibr, impassable on Borsebark; gérBi dna tireida, Bs. i.138; hén var éreid, 54, Nj. 63: of weather, jit for travelling, pad ex ekki reitt vedr; 6reitt fynr stormi, etc.










172. 359-










ready, clear; allt herr gékk reidr (thus, not=vreidr) at Régnis skeidi, all te host went ‘ ready,’ straight towards the sea, Bragi ; kémr hann eigi til skips Br en rei8r (sic) s6 rudd, before the ship is made ready for sea(?), N.G.L. i. 335: the word is rare in old writers; mod., hafa ¢-9 4 reidum hondum, to bave ready at band.

reid-skapr, m. readiness, N.G.L. ii. 2. mod. barness.

reid-skioti, a, m., reid-skjétr, m., Bs. i. 743 '—prop. a‘ vebicle,’ but only used of a borse, a riding-borse, Grag. i. 328, Gpl..77, 117, N.G.L. i. 145, Eg. 246, 460, Fms. ii. 270, ix. 348, xi. 33, O. H. 15, 62, 170.





REIDGOTAR—REIK.























‘compns: reidskj6ta-madr, m.a groom, Fms. ix. 354- skipti, n. a changing borses, N.G.L. i. 145, Gbl. 118. reidsla, u, f. discharge, payment; reidstu bluti, a part of the payment] Am. 2 a balance, steelyard, see reizla. reidslu-maér, m steward, Bs. i. 472.

reid-sledi, 2, m. a carriage-sledge, 655 xxviii. 3, St}. 626. reid-st6ll, m. = reidustill, Sturl. ii. 19.

reid-tygi, n. ‘riding-gear,’ saddle-barness.

reidu-liga, adv. with wrath, frowmingly, Fms. i. 75, ii. 34, Sks. 2 reidu-ligr, adj. looking wrathful, Nj. 83, Fms. vi. 122, passim, reidull, adj. bot-tempered, 655 xxvii. 11.

reid-ver, n. a saddle-clotb, cloak.

RELFA, 8, prop. fo swaddle; r. barn, passim in mod, usage. to enrich, present with; reifa e-n e-u, fo bestow upon one; t. e-n hringum, Aky. 39; rt. e-n gulli, Am.13, Gky. 2.13 héppum riched with bliss, Pd. 15; mjok eru reifir (not réyfdir 2) r6g Fagrsk. 4 (in a verse); en er porgerdr for heim, reif®i Egil hana giofum, Eg. 644; ek skal reifa pik gjofum, Fas. ii, 508, Konungr var reifor mérgum gjéfum, Jémsv.S. 5. 2. to cheer; Srnu reifit Olétr, Edda (in a verse), Fms. xi, 187 (in a ver hann (Christ) reifOi fjélda 1yds af tvennum fiskum, Leibarv. 27: to be gladdened, cheered, Fagrsk. 4 (or peth. hreyfBisk). phrase, reifa flu, to come to a bad end, to end ill; sgti pat i mundu, it would end ill, Valla L. 2145 ok beim hefdi at illu reift xi. 2943 mun pér petta fllu r., Boll. 3363 pat mun eigi gédu r., 1535. ok varir mik at pér reifi illu ef it fert, Krok. 55.

B. [Prob. a different word], prop. to rip up, disclose; hvart skal fyrst fara { hlj60i, ok reifa betta fyrir nokkurum vitrum méat Fms. iv. 79; at r. engan hlut eBr kvittu f konungs-holl, v. 320. as a law term; in the phrase, reifa mal, fo sum up a case, si the custom of Engl. courts of the present day; pé vard engi ti malit, fysr en porbjém, hann settisk { déminn ok reifi mélit, Bs, var farit at dllum milum sem 4 binga-démum, véru bar kvidir b reif9 mal ok demd, Eb. 280; pé st6d si upp er sdkin hafOi verit fram sig® ok reifSi malit, Nj. 243, Grég. passim. In Icel. court each party (plaintiff and defendant) nominated a m the court to sum up his case, and such delegated persons w reifingar-menn, Grig. pingsk p. ch. 21; hence reifa mal babi ti ok til vamar, Graig. i. 79; své skal si mala er sdkn reiféi, .. . sv mala er vorn reiféi, 7; s6ka skal fyrr reifa hvers mals en vémn,

REIFAR, f. pl. swaddling-clothes; vefja, binda reifum, Hom. ii. 170, Mar., Lil. 35, 42, passim. comes: reifa-barn, n. an in swaddling-clotbes ; kona hans rakabi Ij eptir honum ok bar sér, Bs. i. 666, Al.14. _reifa-lindi, a, m. a swaddling-strin 547. reifa-strangi, a, m. ébe ‘ swaddling-roll’ of an infant

reifing, f. a summing-up; sum mél demd sum bin til re Band. 6; um reifing, Grég. i. 63. reifingar-madr, m. the p sums up (see reifa), Grag. i. 63, Nj. 243.

reifir, m. a giver, belper, Lex. Pott.

Reifnir, m. the name of a sea-king, Lex. Post.

reifr, adj. glad, cheerful; gladr ok reifr, Hm. 14; heima gladr ¢ gesti reifr, 102; er Gudmundr reifr vid pé ok veitir beim strmannli ii, 388; reift gékk herr und hlifar, Edda (in a verse) from wine, Ls. 18; hug-r., joyful of beart, Hallfred; bod-r., g her-r., hjaldr-r., ‘war-glad,’ Lex. Post., a standing epithet of a W which reminds of Tacitus’ ‘Germani, Laeta bello gens.

reigingr, m. stiffness. reigings-ligr, adj. stiff, puffed up.

REIGJASK, 8, the vellums always spell with ¢, not ey, new Ed, note 6 is a misprint; [rigr and reigjask point to a los verb, riga, reig]:—to throw the body back, with the notion 0 and haughtiness; reigd'sk hann vid ok lét itniliga, Eb. 320. (thus the vellum) nzsta bridr i méti, pryml. 503 hén rei honum ok malti, Fas. ii. 131; ok své sem 6 leid peirra tal, z pvi meir vid lids-menn, Fms. viii. 158; pordis reigdisk (1 wrongly) nokkut své vid honum, ok skaut oxl vid pormédi, F reygdisk, Fbr. 38 new Ed., a paper MS., is an error.

reigsa, ad, an iterat. to walk stiffly and baugbtily.

REIK, f, the parting of the bair;_hvirfil, hnakka, enni, Edda ii. 430; hér hans var OBru-megin reikar bleikt en O.H.L. 34, Fs. i. 212, Fas. iii. 392; hnakka eda reikar, kembir nti gula reik med gyltum kambi, Safa i. 3 k oak of the reik, i.e. the bair, Edda 217 ; and reikar riift, the rye! i.e. the crop of the bead, the bair, Gisl.; reikar-tiin =the bead, Lex.

reik, n. (Scot. rail], a strolling, wandering ; vera & reiki par var helzt reik 4 rédinu, hvart ek munda af rida, Fas. ii. hans er & reiki, és unsettled. 2. the phrase, vera vel, illa be in a good, bad condition; hann er flla til reika (reikar?), wet, begrimed with dirt, or the like; po ek veri vel til reika 3953 ok sem hann hafdi drukkit, var hann miklu betr til re Bs. i, 258; fagrliga kleddr ok vel til reika, fine-clad and in god


























Karl. 113.