Page:The Lord's Prayer in Five Hundred Languages (Full).djvu/28

From Wikisource
Jump to navigation Jump to search
This page needs to be proofread.

AKRÂ, or GÃ.

(Gold Coast.)

Wot[)s][e=]t[)s][e=]?] ní y[o=] ṅwei, ogb[e=]i l[e=] he at[)s]e! omaṅt[)s][e=]yeli le aba! áfe non^i osumo[o=] y[e=] [)s]ikpoṅ l[e=] n[o=], tak[e=] afe[o=] y[e=] ṅwei l[e=]! Hãw[o=] ṅm[e=]n[e=] w[o=]dā-ṅm[~=a]; ni ok[e=] w[o=]nyõd[)s]i l[e=] akew[o=], tam[o=] b[o=]ni w[o=] hũ w[o=]k[e=]-ke[o=] mei ní hĩew[o=] nyõd[)s]i l[e=]; ni ok[e=]w[o=] akaya kā l[e=] mli, [)s]i d[)s]iem[o=]w[o=] k[e=]-d[)s][e=] efõṅ l[e=] mli. [)S]i onō d[)s]i maṅt[)s][e=]yeli l[e=], k[e=] hewal[e=] l[e=], k[e=] anumnyam l[e=], k[e=]-ya[)s]io nan[o=]! Amen.



AKUNAKUNA.

(W. Africa.)


Ina, Se osom gbogbori afe egon aiyo idom. Se ugom aiyo afu. Nyi ware ge eje ge eje bejiji ye eba ware. Nuñ agwa oven ubi aiyoro; ne noro nana igwa inyi osom gbogbori be agomo ware udun. Asi gere ware edada afe ge enonomo.



ALBANIAN.


Gheg, or Northern.

= e ogonek; [e@] = e with ring below, distinction is dubious;

[dh]=delta [']=accent aigue after letter]

Ati [u:]n[e,] ki yē nd[e@] ['k]iel, uše['n]t[e@]nōft' [)e]m[e@]ni [u:]t. Aret[e@] mb[e@]ret[e@]nia yote. Ubã̄ft[e@] dašunimi [u:]t, si nd[e@] ['k]iel, e[dh]e mb[e@] [dh]ēt. B[)u]k[e@]n[e@] t'on[e@] t[e@] p[e@]rd[)i]tš[e@]men' ep-na neve sot. E[dh]e fal[']-na det[)u:]r[e@]t[e@] t'ona, sikurse e[dh]e na ua fal[']im det[)o]r[e@]vet t'an[e@]. E[dh]e mos na štier[e@] nd[e@] ng[)a]s[e@]ye, por šp[e@]to-na prei s[e@] ke['k]it: seps[)e] y[)o]t[e@]ya [)ã]št[e@] mb[e@]ret[e@]nia, e[dh]e fu['k]ia, e[dh]e l[']afti nd[e@] yet[e@]t t[e@] y[)e]t[e@]vet. Amen.


Tosk, or Southern.


[Greek: Giáti ínē k̇[è=] gé mp[è=] kíel̇, kiópht[e=] s[e=]nt[o=]roúar[e=] [é=]m[e=]rimeri + speck?] ít. Art[e=] mpre-*t[e=]ría gióte ou ṗ[é=]pht[e=] oúrd[e=]ri ít, sì koúntr[e=] p[é=]netē nt[è=] Kíel̇ a[:s]toù e dè pm[è=] dé. Epna nábet ṗoúk̇[e=]n e sótme k̇[è=] nà ḋoú[.ch]et[e=] pèr phùs t[é=]n[e=]. E dè nt[e=]léna pháget[e=] tóna, sì koúntr[e=] nt[e=]légem[e=] e dè nà atà k̇[e=] ph[e=]lé-*g[e=]n[e=] nt[è=] nébet. E dè mòs nal[e=][:s]ótz nébet, nt[è=] nton[è=] pirasmò, pò [:s]p[e=]tóna nábet gkà i líwou. sè giótegia [é=][:s]t[e=] mpret[e=]ría, e dè phoukía, e dè l[e=]bdími nt[è=] lét[e=] tè pà sósour[e=], b[e=]rtét.